Ukjent perle i Syd-Atlanteren

Hvorfor i all verden har ingen fortalt om Saint Helena?
(Sannsynligvis fordi de vil beholde hemmeligheten for seg selv, for dette er jo ganske naer paradis...)
Mot havet, steile vulkanske klipper og umulig aa se noen landingsplass. Man legger skipet for anker, og saa kommer Craig ut med den lille doryen sin og henter. Inn til betongkai i flere nivaaer, med merkelige tau med knuter hengende i et stativ. Man griper et tau, venter til baaten er hoyt oppe paa boelgen, og vupti, svinger seg i land. Piece of cake. Ihvertfall naa, naar det bare er saakalt swell (doenning) og ikke egentlige boelger....
Saa kommer man opp i byen Jamestown, som mest av alt ligner et slags tropisk Longyearbyen.

En puttenuttete liten by med engelske puber og alle sier Hello, love, og how are you og Careful, love, it`s slippery osv osv. En fantastisk gjeng av sammenblandede folk, som alle stort sett er samme lysebrune farge og ligner hverken afrikanere eller engelskmenn eller Napoleon eller noen andre. Men med perfekt gammel engelsk aksent. Og ungdomsbilder av Dronning Elisabeth i alle hjem og kontorer. Og i gaar fikk jeg engelsk fruit cake til kaffen paa Annie`s place, som er kafeen der seilere og lokale samles og spiser fish cakes og wahoo og tuna steaks og slikt. Og drikker namibisk Windhoek beer, som er usedvanlig velsmakende, spoer du meg.
Ogsaa litt goldt omkring Jamestown, men i dag var vi i innlandet, og du verden for et sted! Det er saa groent og frodig at det nesten gjoer ondt i oynene! Hoy luftfuktighet, litt drivende skodde rundt den hoyeste toppen Diana`s peak, som vi selvsagt har besteget, men ellers perfekt temperatur og svalende havbris. Og overalt de vennlige lokale, eller "the saints", som de kaller seg selv. Det er jo et genialt sted!
I gaar var litt av en dag, da seilte oyens eneste kontakt med omverdenen, RMS "Saint Helena", nordover mot Ascension med folk og gods ombord. Stort frammoete paa kaien, og et vakkert oyeblikk da hun tutet tre lange og la kursen nordover. To doegn bruker hun til Ascension (vi bruker ca 5). Der oppe er der flyplass, og the saints kan reise til slektninger i England.

Og i morgen seiler vi og videre mot Ascension etter noen fantastiske dager. De andre skal ut og dykke i morgen tidlig, mens jeg gleder meg til en siste lokaldyrket Saint Helena-kaffe paa vaar stamkafe Annie`s Place.