Intet nytt fra Sør-Atlanteren

Denne gangen klarte jeg ikke å slå meg frem i køen foran den eneste tilgjengelige pc-en, så det blir ingen rapport her fra Ascension. Selv om jeg har masse spennende å fortelle! Men alle mener det er viktigere å sende bilder til Roselinas hjemmeside, så dere får sjekke der.
Er blitt gode venner med havskilpadder rundt båten og vært på marlin-fiske med norsk kameratgjeng som plutselig dukket opp. Prøver å skrive fra Fernando de Noronha om ca 9 dager, eller Brasil om litt over 2 uker.

Maa bare vise dette bildet, som er fra et magisk oyeblikk: Den stoerste spinnaker jeg har sett, 240 kvadrat!

Lin-mysteriet

Saint Helena er fylt med restene av mislykkede prosjekter for aa faa oyen til aa klare seg selv. Et prosjekt var en eller annen form for lin-produksjon. De plantet noe de kaller New Zealand Flax, - men det ligner overhodet ikke noe jeg forbinder med lin, men er mer en slags stor lilje/agave-sak. Fibrene ser ogsaa mer grove ut. Har det noe med jute aa gjoere? Kan noen med gratis internett forske for meg, og skrive svar her i kommentarfelt?

Ukjent perle i Syd-Atlanteren

Hvorfor i all verden har ingen fortalt om Saint Helena?
(Sannsynligvis fordi de vil beholde hemmeligheten for seg selv, for dette er jo ganske naer paradis...)
Mot havet, steile vulkanske klipper og umulig aa se noen landingsplass. Man legger skipet for anker, og saa kommer Craig ut med den lille doryen sin og henter. Inn til betongkai i flere nivaaer, med merkelige tau med knuter hengende i et stativ. Man griper et tau, venter til baaten er hoyt oppe paa boelgen, og vupti, svinger seg i land. Piece of cake. Ihvertfall naa, naar det bare er saakalt swell (doenning) og ikke egentlige boelger....
Saa kommer man opp i byen Jamestown, som mest av alt ligner et slags tropisk Longyearbyen.

En puttenuttete liten by med engelske puber og alle sier Hello, love, og how are you og Careful, love, it`s slippery osv osv. En fantastisk gjeng av sammenblandede folk, som alle stort sett er samme lysebrune farge og ligner hverken afrikanere eller engelskmenn eller Napoleon eller noen andre. Men med perfekt gammel engelsk aksent. Og ungdomsbilder av Dronning Elisabeth i alle hjem og kontorer. Og i gaar fikk jeg engelsk fruit cake til kaffen paa Annie`s place, som er kafeen der seilere og lokale samles og spiser fish cakes og wahoo og tuna steaks og slikt. Og drikker namibisk Windhoek beer, som er usedvanlig velsmakende, spoer du meg.
Ogsaa litt goldt omkring Jamestown, men i dag var vi i innlandet, og du verden for et sted! Det er saa groent og frodig at det nesten gjoer ondt i oynene! Hoy luftfuktighet, litt drivende skodde rundt den hoyeste toppen Diana`s peak, som vi selvsagt har besteget, men ellers perfekt temperatur og svalende havbris. Og overalt de vennlige lokale, eller "the saints", som de kaller seg selv. Det er jo et genialt sted!
I gaar var litt av en dag, da seilte oyens eneste kontakt med omverdenen, RMS "Saint Helena", nordover mot Ascension med folk og gods ombord. Stort frammoete paa kaien, og et vakkert oyeblikk da hun tutet tre lange og la kursen nordover. To doegn bruker hun til Ascension (vi bruker ca 5). Der oppe er der flyplass, og the saints kan reise til slektninger i England.

Og i morgen seiler vi og videre mot Ascension etter noen fantastiske dager. De andre skal ut og dykke i morgen tidlig, mens jeg gleder meg til en siste lokaldyrket Saint Helena-kaffe paa vaar stamkafe Annie`s Place.

Er vi helt alene i verden?

Etter noen dager ble det til at aftenstunden ble de hyggeligste timene i doegnet. Alle er vaakne, og sitter paa akterdekk og leser, snakker, drikker te og ser solen gaa ned i vest. Ro i sjelen.

Jeg kan melde at Syd-Atlanteren er et veldig stort hav.
Vi seilte fra land i Syd-Afrika 1. nyttaarsdag, og i gaar, 13. januar ankom vi Saint Helena. Den foerste dagen saa vi et lasteskip i horisonten. Og det var det. Ingen fly paa himmelen, ingen skip paa havet, bare av og til en satelitt mellom alle de andre stjernene om natten for aa minne oss om resten av verden. Og selvsagt hvaler, delfiner, albatrosser og havhestlignende fugler, tunfisk og dorado paa fiskekroken og om natten intense studier av sydkorsets posisjon, Jupiter her og Aldebaran der, og kommer det falske sydkorset tidligere til syne enn det ekte? Den Store Magellanske sky, litt syd for Melkeveien? Vi har sett det hele.

Livet ombord gikk temmelig raskt inn i et spor hvor det pussig nok foeles som om der er lite fritid! Vi er tre lag a tre personer som seiler Roselina paa skift. 3 timer om natten, 4 om dagen, rullerende. Det gaar uventet mye energi med paa aa skaffe seg nok soevn. 23.45 blir Ida, Joergen og jeg vekket av avtroppende lag. Vi opp paa dekk, seiler til 03.00, vekker neste lag. Da kan vi sove til ca 09.00, spise litt, og paa vakt igjen 10.00 - 14.00, i denne perioden ogsaa lage lunsj til alle. Klarer ikke aa rotere bildet, men cluet er den fantastiske komfyren som henger i vater og dermed alltid er vannrett, samme hvor mye baaten krenger. Kan altsaa lage middag selv om vi seiler skarp kryss....

Videre vaktplan: Fri fram til 21.00, seile til midnatt, opp igjen 05.45. Og i loepet av den vakten kommer jo solen og alt blir varmt og vakkert, og saa skal vi ned i vaare trange koyer under dekk og sove midt paa formiddagen.... for dette doegnet skal vi jo seile fra 18.00 til 21.00, og saa vekkes 02.45 og seile til 06.00 ..... aajj det er altsaa ikke like enkelt hver gang.

Heldigvis sover vi litt paa skift, saa Casper og Rolf som jeg deler kahytt med er sjelden der naar jeg legger meg. I min litt klaustrofobiske koye. Som jeg naa har vennet meg til. Men jeg knaller stadig hodet i Rolfs koye over meg hvis jeg snur meg om natten....
Men naar man sa kommer paa dekk midt paa natten, saa er det jo magisk! Fantastisk spennende aa seile fram i det totale moerket, og annerledes men like fantastisk naar maanen er oppe! Vi slukker til og med alle lanterner unntatt topp for da er moerket best....
Lange ullunderbukser har kommet godt med om natten, men ellers har det vaert varmt og stekende sol fra vi slapp fri av kysten. Vanntemperatuen langsomt steget fra 13 inne i Cape Town til de 21 vi har naa. Og folelsen av aa bade midt ute i Atlanterhavet, bare oss, - den var ogsaa magisk! Hvis vi ikke kan bade, starter vi av og til brannslangen og har badeanstalt paa dekk;

Det har vaert meget rolig hav, noen ganger har vi kunnet spise lunsj paa dekk. Her er det ekstremt fersk sashimi av tunfisk. Det smaker himmelsk, hvis noen lurte...

Vi har sendt avgaarde noen bilder til http://www.roselina.dk/, haaper de faar publisert dem. Skal ogsaa proeve her. Mer om fantastiske Saint Helena i neste innlegg!