tirsdag 30. desember 2008

Topptur!

Dagen opprant med sol og skyfritt, og vi skulle endelig komme oss opp paa Table Mountain, med svevebane vel aa merke. Roselina ble forlatt, og 7 av oss satte oss i leiebil for aa dra opp til svevebanen i 9-tiden.

Vi kom ikke saerlig langt.... Kilometervis med bilkoe opp mot svevebanen. Vi parkerte bilen og begynte aa gaa oppover. Etter en liten stund treffer vi to stykker paa vei ned. Om de hadde vaert oppe? Nei, de hadde, som oss, parkert der nede, og saa vandret en halv time opp til svevebanestasjonen. Hvor de hadde faatt vite at det var ihvertfall 3,5 timers ventetid for aa komme med gondolen! Saa de snudde. Det gjorde vi og. Selv om vi hadde veldig lyst paa litt utsikt..




Plutselig er det helt umulig aa faa dumme bloggen til aa skrive med arial. Anyway, nede ved bilen var vi litt i tvende (sjunde?) sinn om hva vi naa skulle gjoere. Alle hadde litt lyst paa utsikt, men en av oss hadde litt mer lyst til aa gaa til den utsikten. Saa da jeg klarte aa overbevise de andre om nabofjellet Lion`s head egentlig var en liten haug, men synsbedrag gjoer at det ser hoyt ut, ble alle med paa vandring. Det skulle vise seg at initiativtakeren hadde valgt litt feil fottoy. Men hadde heller ikke meget aa velge i...

Fantastisk tur! Lion`s head viser seg aa vaere Cape Towns svar paa Knutshoe! Utsikt mot Camps Bay.



Knutshoe!



Toppbilde!


I morgen seiler vi. Da gaar det nok ganske mange dager uten rapport..... Godt nyttaar alle sammen! Neste rapport fra Sankt Helena.

mandag 29. desember 2008

Klart for eventyr!



Reise helt til sydspissen av Afrika, og der ligger hun og venter paa oss: Roselina! I en avlegger avThe Royal yacht club som lett kan forveksles med industrihavnen ligger hun nyvasket og fin og tar imot hele 7 nye gaster. I bakgrunnen Cape Towns beroemte Tafelberg med taake paa.


Her er min koye, den underste... Arbeider med klaustrofobien. Ikke lett aa komme ut herfra i en fart, hvis det skulle bli noedvendig noengang..


Joergen og Ole ankom allerede tidlig om morgenen, og hadde rukket aa komme igang med baade vedlikehold og mad innen vi oevrige kom. Ida, Anne og meg med ett fly, Rolf med det neste og Kasper allerede i byen. Skipper Poul og Lene hadde gjort stoerstedelen av matinnkjoepene allerede.



Her er beviset: Det blir barfotseiling!



Noen av de andre paa akterdekket. Det skal forhaapentlig bli flere rapporter etterhvert. I kveld skal vi spise paa en meget beroemt restaurant her i Cape Town, som tilfeldigvis ligger inne paa det samme industriomraadet som havnen vaar er i. Panama Jack`s ligner til forveksling noen billige midlertidige oel-brakker til en fergekai-festival, men er et hoyst permanent prosjekt med etter sigende fantastisk fisk. Vi gleder oss!














mandag 15. desember 2008

Moro med skilt og slikt

En liten sak med små ting som jeg ser på veien. Skilt er jo alltid moro, men vi starter med en førjulsåpenbaring: Visste dere at Hyrdene På Marken faktisk var Navajoindianere? Eller er det bare meg som blir veldig forvirret av et julevindu i Moseldalen....


Samme by med utrolig sjarmerende parkeringsopplysning. Det er jo bra at de advarer!


Så til Frankrike og en vedstabel som kanskje blir forskjellig kledt på til forskjellige årstider? Dette er i jaktsesongen...



Et deilig ord!



Og se hva de driver med innendørs!


Hvis jeg skulle bodd i Koblenz, så ville vel dette blitt favorittbaren!


Tilbake til Frankrike. En hver noenlunde fasjonabel damekonfeksjon i småbyene har en passende liten boff liggende i døren... Redd for hunder? Ja, men sparkjøp ligger rett rundt hjørnet, så...





Og etterpå kan jo boffene gå i sitt eget offentlige hundetoalett. Som faktisk er samme typen som de gjerne vil bruke hjemme i Norge. Bare at her er der ingen unger i sandkassene.


Her skal vandreturen begynne!

På veien nordover, innom en natt i Le Puy-en-Velay. Super by! Veldig hyggelig, smale gater, små butikker, gode restauranter, sinnssykt kaldt! Men likevel tid til en aldri så liten research foran vårens planlagte eventyr. Le Puy er nemlig byen der de aller, aller fleste som går den aller mest brukte pilgrimsruten mot Spania, starter. Og selv om tanken er å vandre på Grande Randonnee 65, og ikke kalle det pilgrims-noe-som-helst, så er det likevel artig å se. For byen er fullstendig preget av pilgrimstradisjonene, og helt dominert av den store katedralen og klosteret på toppen av en åskam. Må opp dit.


Det er alltid spennende å besøke kirkebygninger, og nå er det ekstra kjekt, ettersom de ofte er litt lunere enn både gater og kafeer... Men denne, Notre Dame de Puy, er spesiell. Det er en helt egen stemning der inne, et stort og mektig og fantastisk kirkerom
. Med lett sakral musikk over stereoanlegget, dyre små lys man kan kjøpe. Men trass i det litt fremmedartede og glossye er dette et helt fantastisk kirkerom og et godt sted å være.


Med nok en av de berømte svarte madonnaene.



Her oppe i kirken samles pilgrimer nesten hver morgen i hele sommerhalvåret, til messe klokken sju der pilgrimsferden deres velsignes. Deretter går de ut en sidedør av kirken, og første etappe av den lange turen ligger foran dem. Den suverent gode sti-merkingen i Frankrike starter allerede etter få meter, på første tilgjengelige takrenne.



Men å sitte på kafé de fleste steder her nå er nesten uutholdelig uten scooterdress. Hotellrom med sentralfyring eneste brukbare sted å være, trass i konvoluttseng og alt det der. Og det blir jo litt kjedelig i lengden. Tilbake igjen hit til våren!

onsdag 10. desember 2008

Syd-Frankrike liksom? Yeah, right!


Skulle det liksom ikke være noe med palmer og fortauskaféer? Milde vinder fra Middelhavet? Ting tyder på at det er på tide å forlate det sydlige Frankrike for denne gang, og heller komme tilbake til våren....

Det første tegnet viste seg på fotballbanen i St. Leger-de-Peyre.....
Og det ble lite å spise for naboene....


Det var bare å kaste seg i bilen og kjøre nordover igjen. Ny høyslette. Brrrr!



Stadig langt sør i Frankrike, skal vi gjette på en drøy times kjøring fra Nîmes! Dobbeltbrrrr!



Verdens fineste kniver


Fra mitt første besøk i Frankrike og på samtlige turer etterpå har jeg tilbrakt timer foran de butikkvinduene som har store utstillinger av noen kniver som bare er så utrolig flotte.... Laguiole-knivene. En foldekniv i tusenvis av forskjellige utførelser, men likevel med et karakteristisk utseende. Og fantastisk nok: De produseres i en liten naboby, en knapp times kjøring unna Le Chambon! Ut på tur igjen, opp på høysletten igjen!

Jeg visste jo at dette sannsynligvis kom til å medføre et utlegg,- det er vanskelig nok å gå forbi de butikkene, og når man så kommer til en hel by full av kniver..... wow! Og her var de flotteste variantene. Med skjefte i bein, horn, alskens tresorter. Med vinåpner i tillegg til knviblad, eller med en slags kraftig innfellbar syl,- til å stikke hull på kolikkmager hos husdyrene, en tradisjonell variant av gjeterkniven!

Til slutt falt valget på en variant med skjefte i Boleau de Norvége,- norsk bjørk, altså valbjørk. Fin?!



tirsdag 9. desember 2008

Le Chambon


Overnattingsstedet Le Chambon er et gammelt kloster, der Mari-Ann og Jackie har rehabilitert halvparten av bygningen, og driver bed & breakfast. Eller chambre d'hôtes, som det heter på fransk. Store flotte rom i steinbygningen med et touch av Ikea gjør at nordboer føler seg hjemme....

Alltid ferske egg til frokost. Mange katter. Og hunden Manda, den perfekte turkameraten. F.eks de to kilometerne bort til nærmeste landsby, St. Leger-de-Peyre. Her bor det ca 180 mennesker, finnes en liten bar, og borgermesterens ender som Manda blir utrolig opphisset av å se plaskende i elven.


Le Chambon ligger like ved byen Marvejols. Og hvor er så det? Jo, mellom Clermont-Ferrand og Montpellier, sånn cirka. Og hvor er så det? I Massif Central, vel! Det store, nokså øde høyfjellsområdet midt i Syd-Frankrike som de fleste kjører godt utenom når de er på vei til Rivieraen.... Det er det ingen grunn til.

torsdag 4. desember 2008

Dyrene i Aubrac

Det er bra alle har fått vinterpelsen på. Aubrac ligger 1000-1200 m.o.h. og der er veldig lite som kan gi lé for vinden. Her er ca 0 grader i luften, og stiv kuling. Det skulle gi.... brrr!


Veldig spesielle både kyr og hester i omkring Aubrac, den store høysletten i Massif Central. Her er kyrne:

Og hestene er også søte. Nå på vinteren er det utrolig flott når man og hale er samme farge som det døde graset på sletten....